tirsdag 16. juni 2015

Hvem er vi mennesker med retten til å velge mellom det gode og det onde?




På den andre siden og på den samme kloden, men likevel som om det er i en helt annen verden.

Bildene tatt av fotograf Harald Henden er så virkelighetsnære at de ordene jeg leter etter ikke kan forklare skammen jeg føler over alle som sitter på pengene, makten og individualiteten som eksisterer rundt om på jordens samfunn. Jeg skammer meg over meg selv også for å være så mett hver eneste dag, men likevel så full av bekymring for fremtidens morgendager. Vi kan ikke bli frie, så lenge vi lar oss styre av det materialistiske. Hvor jeg mange ganger lengter etter å være fri som en fugl som lever fra dag til dag og fra nebb til mage. Den klarer seg fordi den lever av det naturen har gitt den og nøyer seg med det. Den forsyner seg fra naturen som jo er god. Slik det også var ment at vi skulle leve.

Mennesket kom en dag inn i bildet. Inn i paradiset med sin frie vilje til å velge mellom godt og vondt. Fra tidenes morgen, fra Adam og Eva brukte vi den frie vilje til å velge bort Gud og heller velge oss selv til å være herren i våre liv. Et oppgjør som besto av to valg. Valget mellom nestekjærligheten for alt som handler om den andre. For fellesskapet. For det sosiale og det gode som vi mennesker var ment til å være. Å leve for hverandre. For et enkelt liv, hvor vi våget å stole på Gud. For offergaver og for kjærlighet tilbake til den sanne Gud som skapte oss. Vi trenger kjærligheten fra Gud for å klare og elske hverandre. Men valget falt på å velge seg selv. Trangen etter å være sin egen herre. Lystre sin egne lyster og bli til et menneske av syndig natur. Og slik ble vi svake. Det formet oss og ble det motsatte av den nestekjærligheten som vi først var ment til å bære. Det ble trøbbel i paradiset. I stedet vokste individualiteten frem. Lyster, egoisme og egenrådigheten erobret verden. Evnen til å se innover til seg selv i stedet for utover. Mennesket ble sjalu, hvor sinne og urettferdighet ble til dags orden. Alt som er den motsatte vei av denne sanne Gud og som aldri kan gi dybde, fullkommenhet og fred i forholdet mellom mennesker. Det ble en åndelig kamp mellom det gode og onde som stadig trenger seg inn i livene våre og gjør at verden fortapes under lidelse og død.

Dette skjedde med paradiset når mennesket tok over og gjorde som det selv ville. Urettferdighet, krig og sult. Verdenshistorien med spor fra 1. verdenskrig og en enda verre 2. verdens krig. Krigen i Syria. Islamister som dreper Kristne. Naturkatastrofer som rydder ut masser av uskyldige mennesker fordi vi forurenser jorden og skaper uorden med vårt motto "mye vil ha mer". Overproduksjoner, forsøpling, forurensning og drap av naturen til fordel for å bli enda rikere. Og vi tror vi elsker det, fordi det gir en kortvarig tilfredsstillelse. 

Det virker kanskje for overveldende å kunne snu om på klodens totale fortapelse. Men likevel så starter alt med små forandringer. Små hverdagssituasjoner hvor vi kan gjøre bittesmå forskjeller. Min startet for eksempel med at jeg sluttet å kaste tyggisen min på gata hver gang jeg ble lei av den. Det koster meg like mye energi å putte den i søpla. Og er det sånn at du også kan bidra med noe fordi du evner å gi, så er du rikere enn det rikeste mennesket fordi du valgte kjærligheten som jo er størst av alt. Og bare slik blir du fullkommen og lykkelig. Da lever du slik du er ment til å leve. 

Så hvorfor menneskene på bilde sulter til døde er enkelt å forså. Mennesket valgte seg selv og ikke den andre. Det har alltid eksistert mennesker så rike at de kunne ha mettet en hel hærskare. Og dette rike menneske valgte seg selv, og sendte den andre i døden....

Mye av det som skjer handler om de valgene vi tar. Og derfor trenger vi Jesus og derfor tror jeg på han. Noe som styrker min tro, og som jeg elsker å lese gang på gang er dette:Og Ordet ble mennesket av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blandt oss. Hans guddomsglans har vi sett, - en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt hans nåde og sannhet " (Joh 1,14)Gud gav oss en ny sjanse fordi Gud stoppet aldri å elske oss. Han kan ikke det siden han er en eneste uendelig kraft av kjærlighet. Gud kom selv til jorden i menneskelig kjød for å befri oss, og ved å leve som oss. Han ble mann. Jesus var naken, fattig, sulten, uønsket og fornektet. Tilslutt  ble han torturert og døde på korset for vår skyld. Og den som sier at Gud er utilgjengelig og handlingslammet fordi det fortsatt finnes for mye av den uløste elendigheten og urettferdigheten i verden, kan gå å ta seg et nytt eple. Gud gjorde ikke dette. Vi gjorde det. Mennesket med sin frie vilje.