Er du snill mot deg selv, eller er du din egen fiende?

Først vil jeg bare innlede med å si at det var positiv respons på facebook til forrige innlegg. Jeg hadde skrevet det, men brukte noen dager å tenke meg om før jeg valgte å publisere. Ettersom innlegget bare lå der uten at noen leste det, merket jeg også at jeg stoppet opp å skrive. Magefølelsen som sa jeg skulle poste det, gjør at jeg nå kjenner på mer skrivelyst. Så tusen takk for tilbakemeldingeneJ

Til overskriften har jeg valgt å skive om de vanskelige følelsene. Følelsesaspektet er mangfoldig og svært kontrastfylt. Gode følelser som glede, kjærlighet, takknemlighet og lykke på den ene siden, og vanskelige følelser som sinne, sjalusi, ensomhet, skyldfølelse og sorg på den andre. De siste er de følelsene man ofte undertrykker fordi man synes de er for vanskelig å hanskes med. Man skammer seg over de, og vil at de skal forsvinne. Den følelsen som kanskje er mest tabu og utbredt i dag er  ensomhet. Den rammer flere mennesker, selv de som har store nettverk og lever et aktivt sosialt liv. Det er ikke enkelt å svare på hvorfor det er blitt slik, men mye kan tyde på at vi har begynt å skape et overfladisk samfunn hvor alt skal fremstå som ren idyll. En tilværelse der vi er så sosiale og lykkelige som overhode mulig. En som føler på ensomhet klarer ikke å passe inn i denne tilværelsen. Man forsøker å skjule den for å ikke fremstå som en som mislykkes. Ensomheten undertrykkes fordi man tenker at den ikke har noe der å gjøre. Så begynner man å krangler med følelsen og prøver å få den til å forsvinne. Kommanderer den til å dra sin vei! Man orker ikke å kjenne på den, fordi den føles så ødeleggende. Den gir bare smerte. Den klemmes helt flat slik at den ikke skal komme til overflaten. Men hva skjer med den da? Den etterlates som et stort svart hull som ikke forsvinner.

Alt dette er egentlig veldig tøffe måter å slå ned på seg selv. Antagelig ville man ikke slått like hardt ned på en venn som fortalte at han/hun følte seg ensom (?). Mest sannsynlig ville du gitt vennen din trøst, en klem og ikke minst lyttet. Jeg tror man kan komme på god vei hvis man begynner å gjøre det samme mot seg selv. De vonde følelsene som er inni oss. Jeg ser for meg et lite barn. Det lille barnet som bor i hjertet føler seg ensom. Det lille barnet sitter sammen krøket i hjørnet av hjertet. En litt rar måte å si dette på er at man kan begynne å tenke at man skal være som en foreldre til det lille barnet. Slik en foreldre gjør når det passer på og sørger sitt barn, så er det full av omsorg. Og særlig er det en ting foreldre er gode på, og det er å aksepterer sitt barn uansett hvordan det oppfører seg. Å være en foreldre til de følelsene som ikke er så gode. Begynne å akseptere følelsen uansett hvordan den opptrer. Gi følelsen den plassen den trenger, og behandle den med kjærlighet. Lytter varsom til den, og stiller det spørsmål om hvorfor det føler som det gjør. Det som skjer når du gjør disse tingene er at følelsen vil begynne å føle at den har noe der å gjøre. Den begynner å føle seg akseptert. Likt et barn som blir fornøyd når det føler seg ivaretatt. Når følelsen finner ut at den får den plassen den trenger, vil den bli fornøyd. En følelse som er fornøyd føler ikke lengre sin smerte, og vil omsider begynne å slippe taket. 

Bare tenk på en gang du følte deg sint. Sinnet kommer gjerne til uttrykk med dårlige gloser, eller et fysisk kroppsspråk som beviser at man har mistet litt av kontrollen. Å være sint er egentlig ganske smertefult. Sinnet vokser på innsiden helt til det slippes løs og går utover andre enn deg selv. Årsaken til at man føler seg sint har ofte en gyldig årsak. Man føler seg på en eller annen måte urettferdig behandlet, overkjørt eller ikke blitt forstått slik man skulle ønske. Et sinne er egentlig et uttrykk på at man ønsker at noen andre opptrer som en slags foreldre for den undertrykkelsen, urettferdigheten eller den mangel på forståelsen som har oppstått. Med en gang man får det man har behov for, så slipper sinnet taket. Følelsen forsvinner og kroppen kommer tilbake til seg selv.

Så mitt budskap er å være sin egen bestevenn og lytte innover til seg selv. Følelser kommer alltid av en grunn. Gi den plass, kjenn etter og aksepter. Forsøke også å være en venn for andre mennesker sine følelser. Vær lydhør å gjør et forsøk på å forstå hvorfor den andre føler som det gjør.

Tilslutt legger jeg ved et bilde fra sommerferien i Mallorca. Valgte dette bildet fordi det av og til kan hjelpe å skaffe seg en oversikt. Se ting fra et fugleperspektiv og gi deg selv et bilde av helheten. Utforsk følelsene dine. Fly derfor så høyt du kan og land så trygt som mulig :)