Ikke i går, ikke i morgen, men i dag.

Jeg tror noe av det vanskeligste et menneske kan innrette seg er til ordene i overskriften. Og jeg har heller ingen god oppskrift på hvordan implementere nuet i hverdagen slik at det alltid forblir sånn. Det eneste jeg vet er at gårsdagen kan vi ikke forandre, og vi kan heller ikke tyvstarte på morgendagen. Jeg tror mange av oss er flinke til akkurat dette, inkludert meg selv.

Vi liker å ha noe å se frem til. Og det kan være en god løsning å ha noe i fremtiden som vi gleder oss til. Noe som driver oss fremover i hverdagen og som gir motivasjon. Det er på ingen måte feil, men det gir også en god indikasjon på at vi ikke er flinke til å leve akkurat i dag. En annen måte dette kommer til utrykk på, er når vi har noe i fremtiden som vi gruer oss til. Dagene frem til denne dagen brukes til å grue seg til selve utfordringen. Men hva skjer i tiden mellom disse ”noe å se frem til” og ”noe å grue seg til”? – Jo, vi  begynne å gjør tingene i hverdagen på automatikk, og vi bruker store deler av tiden på å VENTE. En prest sa en gang at mennesket fra naturen sin side nesten er født til å vente. Bare tenk over det, noen ganger bruker vi mange av døgnets timer til nettopp å vente. Vi venter på bussen, venter på middagen, venter på at noen skal komme hjem, eller venter på favoritt tv-programmet.  Så enten venter vi på å bli ferdig med noe, eller så venter vi på at noe skal skje.

Det er rart å tenke på hvor forskjellig en dag som er fylt med tid kan se ut fra en person til en annen. Hvordan tiden kan oppleves så forskjellig. Noen føler at dagen ikke strekker til, mens andre føler at dagen ikke har noen ende. De første ønsker å kjøpe seg mer tid, mens de siste ønsker å kvitte seg med tiden. Og ingen av oss kan heller eie tiden. Enten så fyker den oss bare forbi, eller så er den så treig at det føles som om verden har stoppet opp. Det fikk meg til å tenke at tiden er noe av det mest dyrebare vi har. Den kan verken erstattes eller kjøpes. Den bare eksister slik at vi mennesker skal kunne velge å gjøre noe med den.

Jeg pleier ofte å si: ”Nå må vi finne på noe for å slå i hjel noe av tiden." Men egentlig så er det en ganske banal måte å tenke om sin tid. Det vil egentlig si det samme som at jeg ønsker å kaste bort det mest dyrebare jeg kan eie. Men jo mer jeg fyller tiden med de tingene jeg liker, så tror jeg det er lettere å leve etter overskriften. Uansett hva jeg bruker tiden til, så forsøker jeg å være til stede i akkurat det jeg gjør. Prøver å glemme gårsdagens vanskeligheter, la bekymringer om morgendagen høre fremtiden til, gi rom til de gode minnene som får meg til å smile, og sist men ikke minst: lever dagen i dag!

Oppsøk det du synes gir livet et meningsfult innhold. Jeg lider egentlig av høydeskrekk, men det er så kult på toppen at jeg klarer ikke å motstå.