Say it, don`t spray it.

Jeg følte større og større trang til å sette ord på ting, og har egentlig innsett at slik har jeg alltid hvert.

Egentlig er det litt slitsom å skulle prøve å forstå alt til minste detalj. Iallfall når det koker i toppen. Så jeg tenkte etter to våkenetter at nå må jeg gjøre noe. Jeg oppretter en blogg slik at jeg kan plassere disse ordene et sted.  Kanskje livet blir litt mindre slitsomt:) Jeg vinner. På den andre siden hvis dette er ord som også kan treffe deg, så vinner du også. Jeg tenker at jo flere mennesker det er om seieren jo større seier i seg selv.

Det ironiske i denne trangen til å sette ord på ting, er at min forlovede kommer til å klø seg litt i hodet.  Han har sagt til meg utallige ganger at jeg er elendig til å forklare det jeg har på hjertet - "slutt å bruk koder og kom til poenget" sier han. - Jaja. Så hvordan skal dette gå da? Når et menneske skal sette ord på ting i muntlig format, da kjenner det seg plutselig litt mer sårbar. Det innerste inne kommer kanskje ikke frem, og man legger en slags kapsel rundt det. Men i tekstform der kan jeg klare å komme til poenget uten å gå rundene rundt grøten før den blir kald. Jeg skal bryte min egen tabu fordi jeg tror det er mennesket selv som har definert hva som skal være tabu. Dette har jeg nemlig lært et sted. For tiden studerer jeg sosialt arbeid, og en gjenganger der er hvem som har definisjonsmakten i samfunnet. Tenk at jeg skal bruke lærdom fra undervisningen til noe i mitt eget liv. Men det er jo egentlig derfor jeg digger utdanningen min også. Jeg kan lære noe nytt om meg selv (vinning 2). Kjære den som hviler øynene på denne teksten, dette er min side, og her kommer til å stå ord om det innerste inne som berører meg. Jeg har skjønt at det er meningen at jeg skal fortsette å sette ord på livet. For livet engasjerer meg. Her inne kan jeg fortsatt holde grøten varm, og i mitt tilfelle slik overskriften har lovet teksten: "Say it, don`t spray it".

- Fred ut!